The Bipolar Ones has all the Fun!

Prøv å forestill deg en hverdag hvor du er helt oppegående. Alt klaffer (stort sett). Du er på jobb, handler, henter unger og alt det som hører til en normal hverdag. Selvfølgelig hektisk med alt som du må rekker, og selvfølgelig er du sliten ut på kvelden, når du siger ned i sofaen, og nyhetene ruller over tv'n.

 

Det er vel en dagligdag for de fleste

Det har vært min - i korte perioder!

 

Prøv så å forestille deg en hverdag, der du våkner med 20 Duracellkaniner i hodet. Alle løper hver sin vei. Du skal ikke på jobb, det har du mistet for lenge siden. Så du har hele dagen, til å nå alt det du rakk tidligere, selvom du var i jobb.

Men det var lige de Duracellkaninene da.......De løper forsatt rundt mens du prøver å lage morgenkaffen - som etterhvert er blitt mer frokostkaffe, fordi det var så vanskelig å få styr på kaninene. Frokosten glemte du også å spise, for det var noen kler som skulle vaskes. De ble samlet sammen, men står forsatt på soverommet, fordi du så at påskepynten fra i fjor står på soverommet. Det måtte jo på plass på loftet, hvor du så måtte flytte rundt på kuffertene, som sto foran julepynten.

Duracellkaninene koser seg noe fælt!

Kaffen får du endelig lagd, men den glemmer du, fordi bikkja skal ut. Den skulle egentlig også ha hatt mat for lenge siden, men det er aldri for sent.

Men Duracellkaninene sørget for at du glemmer det - igjen.

Ungen kommer ikke hjem fra skole. Du ringer irritert og spør om ikke hun kan gi besked om hvor hun er etter skole. Men det gjorde hun igår. Hun hadde jo sagt at hun skulle til en venninne.

Men det sørget Duracellkaninene at du glemte.

Du gir en undskyldning for n'te gang. Du skal egentlig i gang med middagen. Men du glemte å ta opp noe fra fryseren. Duracellkaninene farer rundt og vokser i antall. Det er nok bedre ikke å ta bilen å kjøre å handle.

Duracellkaninene sørger for at det ingen middag blir -idag heller!

Heldigvis har du forsatt så mye vett i hodet, at du skjønner det ikke går. Søren å! Du skulle jo ha hentet ungen kl. fire. Hun ringer, du unnskylder for n'te gangen. 

Det er ikke Duracellkaninene, unnskylde klarer du selv - såvidt

 

Og sånn går nå dagen!

Endelig kvelden. Du har sittet i sofaen en god stund, prøvd å planlegge morgendagen.Har det vært nyheter?  Du vil gjerne sove, men får det ikke til.

Det sørger Duracellkaninene for!

 

Tenk deg om før du dømmer folk. Det kan ikke ses, men du vet aldri hva som rører seg i hodet på dem!

 

Nyeste kommentarer

09.05 | 11:16

Nice! Du skaper kunst med ditt enestående blikk for vakre og spennende utsnitt av våre omgivelser. Kaffen blir kald når jeg nyter dine bilder:)

Hilsen Audun

...
25.10 | 12:15

Hei Julie
Tusen takk det er hyggelig å høre. Beklager at jeg ikke har sett din kommentar før nå. Jeg har ikke vært så flink inne her, mens vi pusset opp Klem

...
05.04 | 10:29

hei tante
fin blogg med masse fine og morsome bilder det syntes mine venniner og som var her når jeg jeg leste denne bloggen
mvh julie Arvesen

...
03.02 | 12:04

Til lykke med siden her. Det er vist et større arbejde at opbygge og passe sådan en sag. Det ser rigtig godt ud.
Venlig hilsen
Niels

...